SOLOPPGANG
SPARE
Jeg sparer til eget hus.
Jeg vil ikke spare meg til
fant
Hos fremmede.
Bankmannen har rett når han
sier,
Alt renner i havet.
Bare skyene kan ta tilbake
Og dele med fattige og rike.
Jeg sparer til en reise til
Amerika,
Og er allerede på tur
Med ryggsekk og spade.
Gull finnes i Statene, og
olje for generasjoner.
Min del finnes i Sør eller
Nord Dakota,
Der slekten landet, og ble
til søyler
I tusen ledd.
BØKER
Bøker finnes, og autografer
til de fleste formål.
Ord strømmer gjennom luften,
som vannet i elven,
Som bilder til og fra
kontinenter.
Bøker åpnes og skilles, ark
for ark,
Til vi sitter i et mellomrom
Og tror vi er beriket til en
ny vinter med ord
Som ingen har sett.
Som aks gir korn til oss,
kommer bøker i rulletrapper
Som avskrifter og plagiat fra
de gamle
Som nidkjært måtte lese for
presten
Før giftermålet.
Bøker trykkes og brennes, og
trykkes igjen i store opplag
Til tusenårsjubileet. For vi
kan ikke glemme
Språket, som har gitt oss
alt.
Som en gave kom bøkene til
jorden, som en pakt
At vi aldri mer skulle
skilles.
LETTE DAGER
Lette dager i vinduskarmen
Sukker i høstmørket,
Kjenner lyst til dans, og
venter.
Våren kommer. Tiden kommer
utenfor
Med sydvest, og fuglene tier
Mens vi sukker i hendene.
Lette dager med frakk og
stav,
Glade til butikken,
Mens halsen gråter av slim
Etter solnedgang.
Vi snakker sammen, og møtes
til kaffe
Og kringlebakst på kafeen
Under nordlyset i Båtsfjord.
Vi er glade, og lette som
fuglunger
Når våre kjære kommer, og
sola varmer
Som en storfin dronning
I Guds repertoar.
JUBLE
Vi skal juble for
kjærligheten,
Og ikke bite tenner når solen
går ned.
Tiden spiller teater, og vi
er med som statister,
Og maskene er godt fordelt.
Vi jubler for å se og høre,
kjenne og smake.
Noe som vi nesten aldri
tenker på, blir stort,
Når vi selv må krype.
Tiden spiller, og synger
kjærlighetsviser
Fra Alfa og Omega, til vi
blir sett opp i ny skala
For blinde og døve.
Tiden har mye å si, og vi må
lytte under alle forhold,
Til dagene er talte og
pleddet er ferdig sydd.
BYGGESTEINER
Ord er byggesteiner til et
dikt
Eller en bok.
Til et festmåltid trenges
flere godbiter
Som hører sammen
I konsistens og tid.
Jeg bygger ord for moroskyld,
Små ord til julekort
Som forteller hvem vi er
Og hvor langt vi er komt på
veien.
Byggesteiner til et hus
ligger ferdig,
Og tømrerne har fått beskjed.
Om tretti dager er
innflytningen,
Og huseieren kan hvile.
Vi bygger våre liv fra A til
Å,
Og forstår egentlig ikke
prosessen,
Men takker for turen
Når vi er komt i mål.
Ord hjelper oss både til å innlede
og avlede.
Kanskje vi skulle bruke ord
mer
Som pålegg på maten.
Ord er jo levende brød.
FARGER
La ikke det hvite bli svart,
og la sol være sol.
For vi er alle innsett med
varlige hender,
Og skal lyse i skogkanten, både
i tale og skrift.
Det er heimslig å være i
farger, kunne se
Konturer av blå fjell gjennom
glaset,
Og kjenne vårluft i hagen.
La fargene omslutte oss og
fylle oss med glede
Som syriner og lyng, som ord
og tid
Gjennom arbeidsdagen, og like
til verdens ende.
HVITE BUSSER
Vi trenger hvite busser på
veiene,
Fordi vi vil fred,
Og fordi våre ledere ser
galskapen som herjer
Og ødelegger flagget.
Vi trenger hvite flagg,
Fordi vi har gitt våre liv i
kjærlighet
For å oppfylle løftet
Om å være til for hverandre.
Hvite busser over hele jorden
vekker hjertene
Til å se og høre signaler
Som skyller opp av havet, opp
av folkedypet,
Til en glitrende sol over
Israel.
Vi trenger å hvile nær kilden,
med ord til visdom,
Og lære av ånden, og bli
løftet
Av mektige armer.
Vi trenger hvite busser å kjøre
med
Til andre siden, til hatet og
krigens dager er forbi.
Vi trenger hvite flagg til
alle som lever i fred,
Og som vil være en familie,
Med vår Herre som bror.
SNØ
Ingen overlever snøen.
Et sted i verden snør det
mye,
Og snøen stiger over hus og
fjell.
Snøen har sin egen atmosfære,
Og smyger inn i våre lune
hytter
Med speil av diamant.
Snøen fører oss til istykke
fjell
Som glitrer i solen,
Og faste og kjære spor til
andre siden
Med væromslag
Og myke netter på hotellet.
TID
Tiden gjør oss blinde og
døve.
Når jeg reiser, farer alt
forbi og blir borte.
Og tiden blir tynnere og
tynnere, som en strømpe,
Og seiler med oss på en
vakker fjord
Med tårnhøye fjell.
Vi grenser snart til
stjerner, og lyset skinner
Dag som natt ved motorveien
Og langt inn i landskapet.
Dyr med nattøyner blir
forvirret
Og går på toget med et smell,
eller fortæres av lyset
Som vokser inn i stuer og
skap.
De gifte skilles, og de som
går ensomme
Kjenner på en mystisk trang
til å bli til noe
På andre siden av grensen.
Tiden stormer, og legger egg
som hettemåker i Lofoten,
Før havet blir flatt, og de
små båtene kan tøffe ut
Og se etter garna, som er
sundrevne.
Før vidjespennene er festet,
kan livet gå sin gang,
Og rike og fattige kan veksle
penger,
Som til kortstokkspill i sene
nattetimer.
Gravene ved veikanten vitner
om sorg
Og dråper av hellig olje.
Men en gang skal vår
velgjører rense alle sår,
Og vekke til liv
De som sover i grenselandet.
SE
Jeg ser ingen uten den
usynlige.
Alle søsken er reist,
katedralen er tømt,
Og porten er åpen for vind og
vær.
Staver og rullatorer ligger
strødd,
Og alle spor er hvisket ut.
Jeg går alene mellom gravene.
PRIS
Jeg priser naturen med korn,
og alle gode vekster.
Alt som kryper på jorden, og
fuglene under himmelen
Skal prise sin skaper etter
hemmelige lover.
Menneskene, som blir veid på
gullvekt,
Skal prise den utvalgte for
livet.
Menneskene er som stjerner, og
har sin pris i lyset
Som skinner dag og natt under
himmelbuen.
Hvert ansikt som er født av
Gud,
Skal prise tiden, som kommer
til oss hver dag
Som engler.
Og hvert ord priser menneskene
Som tar imot budskapet,
Og bevarer det i sitt hjerte.
PILEGRIM
Fra ytterste nord går en
pilegrim
På vei til Jerusalem.
Under de lave skyer søker han
ly for regnet.
Veien er opptråkket, for
mange har gått her før
Med lykt i hånden og bønn på
sine lepper.
Pilegrimen undrer seg over
veien
Som stiger til lufttomt rom,
Til en stjerne i blått.
Her høres englemusikk, og et
tempel lyser.
Pilegrimen undrer seg, og
sovner
Under et fikentre.
Kanskje er du og en pilegrim
Som leter etter en sti, og et
tempel?
Kanskje er vi alle på
vandring mot det usynlige
Mellom himmel og jord?
Pilegrimen trenger hele livet
på sin vandring.
Og til sist står han ved
porten
Og banker på.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar