TID
Tiden kommer til oss
Og beveger oss
Og tegner vår vei.
Hver dag kommer tiden med
bjellene
Og tar oss med til
møteplassen,
Der vi legger igjen fotspor.
Senere i livet erindrer vi
tiden
Som noe virkelig, grenseløst,
Som kom over oss,
Og malte våre tanker og ord
Til et nytt ansikt.
I tidens skole har vi aldri
fri.
Hvileløst følger vi med,
Og lar oss overtale til
studere
Tegn i sol og måne.
MÅL
Vi lærer om fremtiden
Ved å veie og måle våre liv
Til en ny dag.
Som konger måler
landegrenser,
Måler vi våre tanker,
Og ser om vi holder mål
I telefonkatalogen. -
Eller om vi må gi tapt for
virus
Og sorte hull.
Målet bygger oss, stein for
stein,
Til en varde,
Og planter oss i verden,
Hvor vinden blåser og bølgene
slår.
Vi trenger god konstruksjon
Og faste rammer
For å bli en del av
byggverket.
POETEN
Poeten tar vel imot meg
Og serverer te og frukt.
Gjesten har tenkt å snakke om
Inspirasjon og drivkraft,
Men poeten avviser,
Og tar opp en bok om
tvillinger.
(Vi har jo alle en tvilling).
Poeten skriver om sin bror i
Amerika,
Vers for vers, til siden er
fylt opp
Fra øverst til nederst.
Så er det middagshvil, og en
tur i parken.
Ja, å skrive er som å hugge
stein, sier poeten.
Vi kan bare ta en om gangen.
Og til slutt er grunnfjellet
ferdig uthogget,
Og byggingen kan starte.
Et slott skal det bli,
En hytte for en seer som tror
på fjellet,
Og sørger når alt er borte.
Bare postkassen står igjen,
En sprekk i dypet.
ORD
Ord for meg er lys på veien,
Fyrtårn langs kysten,
Stjerner på himmelen.
Mine øyne ser myriader av
lys,
En hærskare av engler
Som trofast synger julen inn.
Et ord kommer sjelden alene.
De kommer i flokk,
Som store avisoppslag,
Og brennes som vissent lauv
til høsten.
Ordene er i vårt hjerte og i
vår munn,
Og virkeliggjør vår tale, så
vi kan hvile i fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar