 |
| SVALER REISER MOT SØR |
KLOKKENE
Hør klokkene ringer til
julefred
Over hele jorden.
Klokkene ringer for deg og
meg
Som har funnet barnet.
Ja, ring alle klokker på
jorden vår,
For barnet er født.
En konge skal stige fra Sion,
Og komme igjen.
Hør klokkene ringer for barnet
og Gud,
Fra morgengry til morgengry,
Til en fattig og nedtrødd
jord.
Klokkene ringer i
dag, som i går,
Og nå er det
aftenstid.
Barn og voksne
samles til julefest
Ved stallen i
Betlehem,
Og englene synger
glade i kor,
Og velsigner Israel.
LANDSKAP
Gå inn i ditt
landskap
Og lek i
skjønnhetens lyse rom.
Trekk pusten ved
fjell og fjord,
Og under
palmegreiner.
Se all naturens
himmelprakt.
Og her er jeg, og
her er du,
Med et hjerte for
rosene, og barnet,
Og alt som lever
og gror.
Gå inn i parkens
paradis,
Og ro på de åpne
sjøer.
Poppelen skygger
for vær og vind,
Og du er den
skjønne svane.
All ære og makt
tilhører Gud.
Vårt landskap er
smykket med lauv og lyng.
Men du er den
største gave.
UNDRES
Jeg undres på
universiteter
Som ikke har tid
til å forske.
Kloke mennesker sløves
som strå
Når høsten kommer.
Jeg undres på
fødsel og død,
Og alt som er, og
har vært.
Men ingenting
blir det samme igjen
Når stormklokkene
ringer.
Jeg undres på
Jonas i hvalens buk,
Og Daniel hos
løvene.
Men under skjer
også i dag.
Gud er aldri langt
borte fra oss.
Han som gjorde
vann til vin, kan mer.
Jeg undres på
livet fra A til Å,
Og speider fra
høye vidder.
Jeg vandrer i
skjul, men finner frem
Til Israels golde
landskap.
MINE FJELL
Mine fjell er
hvite,
Og ligger som en
mur i horisonten.
Mine fjell er
faste, med tårn.
Som varder lyser
mine fjell
Fra sør til nord.
Mine fjell er
høye hus
Som verden aldri
har sett.
Og hagen
blomstrer og bærer frukt
I tusen fold.
Jeg hører
sildrebekken tidlig vår,
Og fuglene kommer
tilbake,
Og bonden sår.
Og fjellet lyser
fra himmelrand,
Og bærer bud om
forvandlingen
Med den gamle og
nye vin.
GRÅT
Når trærne gråter,
Og fjellet gråter,
Da gråter menneskene
Og tenker på sommer og sol.
Alltid gråter noen,
I sorg eller i glede.
Himmelen gråter for alle,
Og sender oss gråblå skyer.
Ansiktet gråter på veien
Og forteller sitt hjerte til
oss.
Jeg møter en gråtende kvinne,
En flyktning uten navn.
BÅT
Det glir en båt i vannet,
På vei mot en ødslig strand.
Lengselen driver mens årene
går.
I kveld vil mannen ro.
Huset på Knatten er tom og
kald,
Men lyser i måneskinn.
Og ansiktet ditt skal lyse.
Båten har funnet feste,
Og skysskaren løfter sin
hatt.
Velsignet er du som er hjemme,
Velsignet er hund og katt.
Nøkkelen passer til låsen, og
døren glir opp.
Bildet på veggen skal henge.
Velsignet er søsken i
stjernespill,
Og mor og far, og alle som
lyser i landet.
Båten og stjernene glir i
ett,
Og natten har kuppel på.
Den gamle har minner som
aldri dør,
Om livet på Espevær.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar