TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 17-21 (2012)

SNØ PÅ TOPPEN AV FJELLET

DU

Du kom fra det underlige landet

Med seil,

Og møtte meg i skyggen av trærne

Ved Hvittingfoss.

Du grep meg med ord og øyner.

Ditt ansikt vil prege mitt liv.

Nå sitter jeg her ved grinden

Og venter.

Du var som en fiskerkone.

Du lyste på alle hav.

Jeg bærer ditt bilde i hjerte og sinn.

Du gav meg din kjærlighet.

Velsignet er navnet ditt på jord.

Min engel er hellig og ren.

Hver morgen møter du meg igjen,

Og gir meg din hånd.

LYS

Jordiske lys langs veien, båter på alle hav,

Tårn som strekker seg over alt,

Kommer til meg en dag.

Hva skal jeg med alle lys i kveld,

Her i mitt kalde rom?

Jeg trenger vel ikke medlidenhet?

Jeg trenger et levende ord.

La lyset komme inn i mitt hus.

Gi meg en hellig stund.

Se, jeg er gammel, og uten last,

Dog ikke uten synd.

Klokkene klinger for julefred,

Og samler oss rundt et bord.

Nå synger alle om Jesum Krist,

Vår konge, herre og bror.

KOM UT

Kom ut til virkeligheten,

Og gå gatelangs i mørke netter,

Og kjenn atmosfæren

Når solen bryter frem.

Kom ut til livet i byen,

Og kjenn på kroppen solregn og vind.

La øynene springe rundt alle tak,

Og finn deg en benk i parken

Før høsten setter inn.

Kom ut i den grå hverdag,

Og bli med til markedsplassen.

Finn deg et hjørne i livet

Du kan ha for deg selv.

Kom ut til tankebålet.

Se alle ord som brenner og støver ned.

La vingene favne folk og land.

La visdommen vokse som korn

Til høsten kaller oss.

HVITE FJELL

Finner tilbake til hvite fjell

Når snøen har lagt seg.

Og jeg legger meg på et laken,

Skinnende ren.

Drar i snoren, og er ferdig for en ny dag

I sporet av de som gikk foran.

Jeg går Melkeveien, og planlegger

Neste fjell.

Hvite fjell lyser inn i mitt hjerte.

Jeg ser alt som lyser i verden.

Hus, stjerner og barn lyser.

Men jeg lyser mest for andre

Som ser.

HVITE FENNER

Da jeg var liten

Hadde vi hvite fenner, og snøhus

Uten dør og vindu.

Jeg boret meg inn i hvite fenner,

Og skapte mitt eget slott

Med levende lys.

Jeg hadde flagg og mat i snøen,

Som kom som et drev.

Og jeg ble aldri redd.

Selv når minusgradene krøp i kjelleren

Hadde jeg godt håp om en ny vinter

Med spor, og hvite fenner.

SKRIV

Snøen skriver, regn og hagl skriver,

Barn skriver.

Alle som elsker skriver.

Det er godt å skrive fra seg, fra hjerte til hjerte,

Som til en god venn som forstår

Vinteren varer ikke evig.

Skriv med usynlig blekk, skriv et navn,

Helt til personen dukker opp

Så du kan gi et kyss.

Ja, det er bedre å få en ring

Før vinteren, enn et kravbrev i posten.

Alle som bryr seg, skriver, og lærer om form og farge,

Og veier sine ord som egg.

Ja, om et skall gikk i stykker, så er vi glade

Som fikk se, og kjenne varmen.

Vi skriver med våre liv, side opp, side ned,

Til vi er frosne, og går over isen

Til en ny virkelighet.

DET NØDVENDIGE

Å være

Den en egentlig er,

Kan løse mange konflikter

Og skape tillit og håp.

Det nødvendige er

Å ha et navn å kjennes ved.

Det er som en spore til gull

I fjellet.

Tiden trenger oss

På sitt rennebrett, som går og går

Som tynne segl

Over bølgehav.

Å være en forsiktig optimist,

Oppfatter mange med skepsis

Før de ser det nødvendige

I å være seg selv.

SNØ

Snø i gatene, i lampeskinn, i luften

Som virvler i glede over byen

Som våkner til.

Vinterlandet er godt forberedt.

Bjørnen er gått i hi,

Og alt som kan krype og gå

Lager spor i snøen.

Og når huset snør ned

Blir støvlene lange.

Og skituren til Afrika blir som et bad

I tropenetter.

Vi tenger alle sol og varme.

Snøen kommer til oss som et teppe

Med diamanter og gull.

Og vi kan lage ringer, og skrive vårt liv.

TIDEN

Tiden strekker ut sine lange hender

Og favner oss, og stryker oss mildt

Til vi skjønner at vi er knyttet med faste bånd

I tusen år.

Vårt liv er i tiden, som en båt på havet.

Og uten tidens rom, er vi en isolert skapning,

Uten håp.

Vi lever i tidens verden

Med strenger for en høyere himmel.

Og alt som farger jorden tar vi med

Til neste vår.

Tidens hjul svinger, og gir oss grenser

For bjørk og lyng,

Mens fjellet roper i sky

Med kraterbål.

SANG

Rommet er fylt av sang

I bekker som fosser i fjell

Og hilser velkommen til en levende vår.

Og sangen toner fra topp til topp,

I solglans og fargespill.

Og fennene ruller fra fjell til hav

I bekker og stryk.

Og isen går, og varmen kryper i grønne blad.

Og jorden spretter i tusenfryd,

Og prestekrage og klokkelyng.

Og jorden synger fra tidlig til sent,

Mens ungjenter leker med brudestas,

Og tror på vår.

Sigve Lauvaas