TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 24-29 (2012)

                                                                            HAVØRN VED SMØLA

BLÅ BLOMST

Jeg går til den blå blomsten.

Det er en himmelblomst med vinger,

En engel her på jord.

Med blomsten i mine armer

Nyter jeg hver dag og stund.

Og i den andre heimen

Vil jeg bygge et slott for to.

Jeg plukker en blomst i fjellet,

Et bilde på kjæresten min.

En blomst er den største gave

Som noen kan få, og gi.

Å eie en blå blomst i livet

Er mer enn en gyllen ring.

Blomsten har munn og øyner,

Og stråler av kjærlighet.

ORD

Det rører ved mitt hjerte,

Og setter min sjel i brann,

Når ordet om barnet nevnes,

Og navnet blir mer enn navn.

Jeg har så lyst til å synge,

Men stemmen har ingen kraft.

Mitt hjerte er fylt til randen

Av ordet som lyser klart.

Ord som jeg skriver kan tolkes

Til tusen språk på jord,

Fra en ny generasjon skal det lyse

En stjerne i mine spor.

La ordene bli til fakler,

Og blomster av mange slag.

Så kan vi måle kjærlighet

Og elske med den kraft vi har.


BILDE

Et usynlig bilde har vi med oss

Som lyser og gir et svar.

Med tanker og ord forstår vi

At bilde er mor og far.

Vi har en arv i bildet

Som lyser og spiller i dur.

Som små ble vi født til verden,

Komponert av en far og mor.

Og bildet skal følge på veien,

Et bilde av stjerner og Gud.

Vi lyser som himmelstråler

I åker og eng på jord.

Usynlige bilder i hjertet

Skal følge oss hvor vi går.

Et minne om barndomshjemmet,

Og søsken og mor og far,

FLYTTE

Som sneglen flytter huset sitt

Skal vi flytte fra vår jord.

Vi flytter hele livet, og setter nye spor.

Som årene blir mange,

Blir flyttedagen kjent.

Og små og store kommer

Med stjernelyset tent.

Og huset fyllest med venner,

Og slekt av mange slag.

Så spiser vi et måltid

For den som har flyttedag.

Vi flytter huset langsomt,

Som kreftene strekker til.

Og vi har bildet med oss

Til Herren gir oss fri.

HAV

Havet renner, tiden renner.

Under alle føtter renner en elv.

Det er grunnvannet.

Ved solnedgang renner havet mot land,

Og så trekker det seg tilbake

Under en mørk frakk.

Havet vandrer fra pol til pol

Med undersjøiske strømmer,

Og gir oss et kjærkomment møte.

Fra vinduet ser jeg havet i all sin prakt.

Det kommer imot oss

Som tiden, og kjærligheten.

GLADE

Vi er glade time etter time,

Etter å ha lest boken.

Vi er glade for inngang og utgang.

I livet finnes en masse porter,

Og mennesker står i kø.

I avisbua er det deadline på stoff som skal med,

Og gudsreporteren får ikke slippe til.

Det er fare for snø,

Og alle har nok med sitt.

Vi er glade for å møte kilden, se virkeligheten,

Og bli inspirert til å hjelpe

Våre brødre og søstre.

Vi nevner et navn som kan redde nøden.

Det er all right i Amerika.

Men ikke overalt kan en be for syke.

Vi er glade for å høre til,

Og kjenne varmen fra noen der ute

Som lever et forvandlet liv

STEMMER

Fortauer er nakne om natten.

Stemmer lusker rundt.

Storbyen mumler og sover

Under nymåneskinn.

Rart dette landet med stemmer

Som skiller seg ut med oss.

Det roper en prest i natten,

Og munnen er fylt med ord.

Prekestolen for alle

Er et godt instrument i dag.

Lytt til den vennlige stemme

Og kjemp for den gode sak.

Spill fra det høye tempel,

Med fele, fløyte, og flygel.

La englene komme med lys og fred,

Og løft ditt hjerte mot Sion.

TIDEN GÅR

Tiden går og går.

Og en dag banker den på.

Tiden preger oss natt og dag.

Vi sitter i speilet med rynker

Og bøyer oss frem.

Tiden har gitt oss ansikt og håp.

Tiden går over alle fjell,

Og kommer til min stue nå.

Vi sitter i rommet, som venn til venn,

Med løfte om daglig brød.

Vi gir hverandre hånden

Til takk for reisen her.

Så skriver vi navn i en minnebok,

Og maler en frodig vår.

LYS

Har du lys

I ditt hjerte, i øynene,

I din sjel?

Har du varme i dine hender?

Så gi det videre

Gratis.

Har du et ord om glede

Og kjærlighet?

Så er du rik som Salomo.

Og du kan gi det videre

Til søster og bror.

Har du visdom?

Så lyser du i mørket

Til verdens ende.

Så kan du gi lys til andre

Som lengter å se.

TRØST

Trøst, trøst mitt folk.

Legg hendene på murene.

Trøst Jerusalem.

Trøst folk fra alle nasjoner

Som holder sitt hus rent.

Tal vennlig til Jerusalem.

Gi ditt hjerte til mitt folk

Som blør.

Knytt blomster til de sørgende,

Plant trær for fremtiden,

Og gi deg selv gratis

Til innhøstingen i Samaria.

Trøst de som gråter

Og ikke kjenner dine ord.

Trøst de som flakker i ørkenlandet

Og søker kilden.

La de oppleve ditt ansikt, Gud.

BLOMST

Stille kommer blomsten opp av jorden.

Blomster går stille, med grønne stilker

Som strekker sitt hode,

Og bøyer seg ned

Når regnet kommer.

Blomsten lukker seg sammen, stille,

Når natten banker på.

Og du er en blomst i mitt hus

Med åpne øyne som taler

Som en frodig sol i hjerte og sinn.

Stille kommer blomsten, og lukker opp,

Så jeg aner dybden av kraften og styrken

Som bor i et menneske.

Det er et under at vi lever,

Og at vi kan oppleve alt dette,

Som er et mysterium fra Paradis.

ORD

Bare et ord.

Det er så rart med ord som lever.
Jeg famler litt i mørket, og skriver et navn.

Ordene kommer i store flokker

Og lyser på verandaen.

Det er bare å velge.

Ord kan være stormfulle som havfugler,

Eller varme og håpefulle

Som små barn.

Bare ord er ord, selv om de lyser

Som bilder på veggen,

Og driver oss til store gjerninger.

Ordene blir en viktig del av vårt liv,

Som reiser seg fra jorden

Som en blomst, og en stjerne.

Sigve Lauvaas