 |
| KYSTLANDSKAP |
LYS
Snart er lyset slukket.
Lyset er dempet nå.
Snart vil alle barn bruke
briller.
Menneskene vil se mer.
Jeg tror spesialbriller blir
mote,
Så alle kan tenke klart.
Lys er bedre enn halvmørke,
Dag er bedre enn natt.
Hvordan kan vi ellers finne
veien?
Lyset må være i samme båt som
oss.
Det er viktig med følge,
Så vi ikke går oss vill.
Lyset er en hånd, et hjerte
som banker
For den ene - hvert sekund,
Så lenge det heter tid på
jord.
SLUTTE
Jeg tenker ikke å slutte nå.
Å skrive er en del av mitt
liv.
Mens kreftene holder, og jeg
kan se,
Er ordene mine hjelpere
Fra dag til dag.
Jeg kan ikke slutte å knirke
på papiret,
Åpne bøker, male bilder, være
til
Som en levende plante.
Jeg har en sjel som driver
meg
Til å jafse omkring i
landskapet,
Og fylle mine tomme kar.
Jeg kan ikke slutte å reise
nå.
Det kommer stadig nye tog.
Jeg hviler, og lytter etter
nye signaler
Fra en ukjente planet.
VIND
Lyse og lette
Kommer snøfugler med vinden.
Det hopper og spretter
Når haglskuren treffer,
Og alle har fri.
Moren elter brød,
Og far leser avisen.
Slik har det alltid vært,
Og slik vil det bli.
Vinden trekker oss som
strikk.
Og vi er ikke tynget
Av mismot og sorg, men er
glade,
Og synger og drømmer
Om kjærlighet.
Av alt jeg gir,
Er mine brennende hender
Det beste.
Men livets hjerte er
krysantemum
For den vingeløse.
Vinden ruller hvite tepper
På jorden.
Og vinteren suser i trær
Med dobbel dose.
Og sokkene er av ull
Til skjønnheten er smeltet,
Og en ny skjønnhet stråler
frem.
GALLERI
Plutselig kommer huset opp.
Hus reiser seg, tett i tett,
Og far måker snø.
Plutselig er våren her.
Og alt som eksisterer vises
frem
I naturens galleri.
TOMME HENDER
Jeg går med tomme hender
Og hører ingen pust.
Alle spor er hvisket ut.
Hun er en stjerne i det blå,
Og jorden er min beste venn,
Som gir meg brød.
Hun ruslet som en flamme,
Med rosenrøde kinn.
Så var det slutt.
Jeg danset med en dame
Og tviholdt på hennes garn,
Før isen brast.
Nå har jeg ingenting igjen.
En dronning er gått bort,
Av kjærlighet.
Min ensomhet forteller alt.
Jeg faller, faller som en
frukt
I hagen min.
KJÆRLIGHET
Derfor tror jeg kjærlighet er
en vei
Alle kan gå.
Å adlyde ordene, åpner veien
frem.
Og øynene ser,
Og munnen nynner enkel musikk
Til konglene detter ned
På stien til de levendes
land.
Derfor er kjærligheten en
velsmakende makt
Når henne eller han finner
tonen,
Og kan følge sitt hjerte.
JEG TROR
Jeg tror på kjærligheten.
Den kommer og går.
Den blusser opp, og legger
seg
Som snø i landskapet.
Jeg tror det nytter å vende
tilbake,
Der lyset lever
Og de gylne strålene gir nytt
liv.
Jeg tror på brødunderet, og
kjærlighet
Uten grenser.
Om hendene er tomme, kan de
fylles
Av fryd og glede
Når våren bryter frem.
Jeg tror det du sa.
Og du viste at du elsket meg
Av et rent hjerte.
Det er kjærlighet som varer,
Som mahogni og ibenholt.
Og det synes over hele
jorden.
GULL
Du er gull i mine øyne.
Og jeg hvisker til deg om
kvelden:
Hvem har skapt din skjønnhet
Og gjort deg til en engel?
Fra fjerne kyster kom du
Med gullkors rundt halsen,
Og vekket min lengsel.
Med gavmilde ord spredte du
blomster
Og forvandlet mitt tunge
sinn.
Ditt ansikt lyste som
stjerner imot meg
Og åpnet en stengt og
vanskelig grind.
Nå er gullet blitt hellig mat
på jorden.
Og du er min elskede fra
verdens ende.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar