 |
| Brønnøysund kirke |
Tenk på fjellet
Som et gammelt hus,
Et tre med evige røtter.
Tenk på fjellet i horisonten,
Som møter oss
Som en god venn.
Fjellet flytter ikke fra år
til år,
Men har fått sin plass,
Og er tilfreds.
Uansett vær og vind,
Klager aldri fjellet.
Det står som en varde, og
viser vei.
Tenk å ha et kart å gå etter,
Et fjell som lyser som en
stjerne.
Tenk på Snøhetta og
Glitretinden.
Fjellet bærer håpet i seg,
Og er et fast landemerke
For alle tider.
BORT
Det er ikke nødvendig
Å reise bort
For å se hva vi har.
Vi reiser som fugler i livet.
Vi vil bort fra de hvitmalte
hus
Til varme strender.
Vi reiser bort for å finne
oss selv.
Det er nye tider i gatelys
Og fullmåne.
Vi vil bort til andre siden.
Bort med bøkene og avisene.
Vi trenger å snakke sammen.
ROM
Vi har våre rom, og sjeler
flytter.
Vi flyr fra sted til sted
I tanker og ord.
Alle som er, vil stige en dag
Mot høyere rom,
Til en kongesal.
Vi strekker oss mot tiden
Som kommer imot oss med nye
rom,
Hvor vi kan flytte inn.
Og opp av havet stiger en
stjerne
Som fyller jorden
Og bærer oss frem.
Og dører står åpne og venter
I gåtenes paradis,
Der vi skal få bo og leve
Til tiden tar oss med.
JUL
Vi kunne ikke finne julen.
Vi hørte klokker innenfra, men
julens jul var borte.
Vi så ikke lyset, som
langsomt gikk forbi
Med barnet i sine armer.
De vise menn hadde ingen
lykter,
Men ventet til tiden kom.
Julens jul er overalt.
Som en edel frukt blir den
servert
I land etter land.
Som en stjerne ruller den
over jorden,
Og blir sett og hørt.
Vi hører julens ekko i
fjellene.
Et ord lyser iblant oss,
Og følger oss på veien
Til Det hellige landet.
ET ØNSKE
Jeg brenner etter å se et
kraftig lys
Som viser veien til ordene
Som åpner og lukker for
visdom.
Jeg ønsker dype ord av
kjærlighet,
Som utfyller min lengsel
Å se inn i fremtiden.
Jeg ønsker et sted å lytte
til din stemme
Fra evighet,
Der alle lyser i et
forvandlet liv.
Jeg ønsker at mine lepper må
åpnes,
Så jeg kan synge en dag
En ny sang.
VÅR
Med begge føttene på jorden
Kjenner jeg jubelen i
kløverenga,
Og ser kronblad løfte seg
Som en deilig brud.
Våren suser stille,
Som musikk fra en blå brønn,
Og kommer til oss med rike
gaver.
Med en vakker kjole danser
bruden
Over golvet vårt.
Jeg kjenner våren bølger imot
meg
Og gir et forelsket blikk,
Og fyller meg med lengsel,
som
Å ta og føle, kjenne og
smake.
Alt blir liksom åpenbart med
vårens glade latter.
Og min sjel hviler i en
blomstereng.
Våren har alle dører på vidt
gap.
Og jeg kan stige inn med bare
føtter
Og fylle mitt beger med
visdom
Og kjærlighet.
BILDE
Et bilde av lys
I malerens hånd.
Et liv åpner dører
Og skaper fred på vår jord.
Fjernt synger maleren
Om alt som er gitt oss:
Farger og former, ånd og lys.
Vi har en lengsel å se.
Og vi elsker landskapet.
Vi elsker musikken og
strengeleken.
Vi elsker å høre til.
Maleren bærer oss inn i sitt
rom
Og fyller oss med lys
Og skriver våre navn på
pannen
Som et tegn,
Og åpner våre øyner mot en ny
horisont
Som sprenger alle grenser.
VÅR STEMME
Vår stemme blandes med andre
stemmer,
Våre ord blir til sus i
vinden
Som lusker i greinene, og
feier stien
Til vårt nye hjem.
Stemmen blekner i solen, og
mørkner
Som en kveld om høsten,
Mens navnløse åpner sine rom
på hotellet.
Vi bærer våre stemmer til vi
sovner,
Og fyller våre kar med vin.
Etter vinter og vår, er det
sommer
I land etter land på jord.
Vår stemme høres i koret,
Og de navnløse synger med.
Men uten din stemme, som
lyser,
Er vi et ørkentre.
STILLE
Vær stille, hør. Tiden banker
på.
Tiden kommer til oss,
Og vinduet er åpent mot sør.
Stillhet foran speilet.
Du mediterer over en tanke.
Ord kommer strømmende inn.
Som kjærlighet kommer lyset
til oss,
Og kysser vår panne.
Vi er ikke alene. Vi lever
sammen
Med tiden. Vi ser
Spor av ånd i rommet.
Stillheten favner oss.
Vi trenger å være stille.
Så hører vi en vind i det
fjerne.
Vi åpner en dør for natten,
Og en pilegrim banker på.
Rommet er stille,
Mesteren går på jorden
Og deler ut vann og brød.
Det er et symbol på livet.
Det lyser i ord på veien
Mot den gylne port.
Himmelen har tusen stjerner
Som danser og synger om
tidevann,
Til stillheten favner oss.
NAVN
Min elskede er ikke uten
navn.
Med fremtidens farger åpner
hun dører,
Og gløder av liv og ånd.
Jeg hører fra andre siden av
havet
Et navn som er skrevet i
gull.
Det er min fremtid, mitt
tempel
I soloppgangens skjønne land.
FJERNT
Stjernene ligger fjernt og
lyser,
Skyer trekker av mot vest.
Fugler hjelper grannen,
Peder,
Med å ete brød og kjeks.
Fjernt fra alle hav går
Dampen.
Vesle Kari brenner bål.
I et hus ved Sognefjorden
Lyser stua til han Pål.
Hesten knegger. Det er
morgen.
Det er vinter, snø og is.
Stjerner glitrer over bakken.
Bjørnen sover i sitt hi.
Vinteren er lang og snøtung.
Våren synger. Heggen ler.
Gurimor har fått en kjærest
Lamme går og blinde ser.
LENGSEL
Har du lengsel til havet,
Rebekka?
Kom i båten min.
La oss reise over dammen, til
Junaiten.
Amerika åpner porten til alle
Som vil komme inn.
De norske i Midtvesten bygger
landet,
Og lever i fattigdom og sult.
Men en dag skal prærien
blomstre.
Kom til Chicago, så møtes vi der.
Har du lengsel til Amerika,
litt feber?
Så skal vi finne tonen under
samme tak.
Du er ung, og jeg er vakker,
Rebekka.
Kjærlighet gjør blind, for
den som tror.
Så er du min for alltid, når
du kommer.
Og jeg vil alltid være din.
En morgensol.
Sigve Lauvaas
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar