TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 12-14 (2012)

HIMMEL I GULL av M.Skjelbred

SNØ

Hvem skriver hvit snø på fjellet?

Barnetog flagger langs veien,

Og snøskuter med tilhenger

Fullastet med varer.

Hyttebyen sover. Solen er under toppen.

Kulden regjerer landskapet.

Vi går mot en trivelig sesong i sporet.

Bilene får klare seg selv.

Snøen kommer med tiden

Og vifter med hvite hender imot oss,

Og jager katten i Gamlehuset

Før hanen galer på morgenkvisten.

Noen leser navn i snøen

Og soper vei for konge og dronning.

Hjerter banker for den ene

Mens snøen laver ned i kløvereng

Som sover i dyp telejord.

DU KOM

Takk for at du kom,

Og takk for at du gikk.

Takk for femti år med honning,

Rutetider, rundetider og målfoto.

Du kom i grevens tid.

Jeg hadde tenkt å legge opp.

Har ingen tro på en ny rekord nå.

Jeg ligger i kjølvannet, men oppdriften er dårlig.

Jeg har verken mot eller styrke.

Takk for dine gode råd. Takk for måten du

Gav meg hånden. Og glem ikke

At tiden kommer til deg.

Du er en engel i mine armer.

STILLHET

Skjønn er nettenes stillhet,

Og morgensolen.

Sakte kommer sommeren inn døren.

Den glade latteren, og temperatur rundt 20 +,

Holder meg glødende.

Jeg elsker gode dager

Med kreative mennesker.

Jeg elsker kunstutstillinger og blåveis.

Når jeg sover rekker du meg hånden,

Og stjernene taler i lunden,

Som til en god venn.

 Stillheten legger armene rundt meg

Og gir meg en god natts søvn,

Til vinden betrakter epletreet.

Høsten synker inn i menneskene, og alt som er,

Med klarhet og styrke,

Og rødmer i kveldsdis ved sjøen.

Solen stiger og synker, og legger bak seg mange mil,

Mens vi sover mellom vegger og tak

Til fuglene banker på.

DEN SOM SER

Månens to sigder lyser på gråblå himmelbunn,

Og skyver tiden bak seg

Mens vannet kruser mot strandsteiner og berg.

Fiskene har sine øyner i dypet, og lever for oss

Som ror og strever med tiden, 

Som med en gammel katedral.

Den som ser seg i speilet, oppdager snart

At tiden setter spor, og forteller gammelt nytt

Fra den gang vi måtte ha hjelp til alt.

NAVN

Vårt navn er skrevet i stjernene.

Vi reiser hver dag for å se etter søsken

På andre planeter,

Og spør etter adressen, som er skjult.

Vi kler våre navn med opplevelser,

Og reiser med tidens hurtigtog

I det endeløse rommet.

Og navnet blir preget, som fjell og jord,

Til vi en gang kan banke på

I de evige boliger.

Vi vandrer fra øyeblikk til øyeblikk,

Og har perspektivet klart:

Å bli til en stjerne som lyser i natten

For alle folkeslag.

VOKSER

Når vi vokser drømmer vi,

Og som mennesker samler vi hemmelige syner

Til en lang film vi kan ta med oss.

Vi samler ord i språket til bilder som lyser

Døde fra gravene, og tar imot nattverden

På andre siden av havet.

Vi vokser fra åkrer og hus, til fjell og varder

Som viser vei i ørkenen

For pilegrimen og hvermann som vil hjem til jul.

LEPPER

Likevel står vi her med lepper

Og føler at lyset har et eget språk, hvor ord

Er som et herlig fruktfat. – Og vi kan smake på alt,

Og dele med de barnløse, og til englene,

Til himmelens lepper synger Fader vår i kor.