TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 37-42 (Bok 6-2012)

Brønnøysund kirke

TENK

Tenk på fjellet

Som et gammelt hus,

Et tre med evige røtter.

Tenk på fjellet i horisonten,

Som møter oss

Som en god venn.

Fjellet flytter ikke fra år til år,

Men har fått sin plass,

Og er tilfreds.

Uansett vær og vind,

Klager aldri fjellet.

Det står som en varde, og viser vei.

Tenk å ha et kart å gå etter,

Et fjell som lyser som en stjerne.

Tenk på Snøhetta og Glitretinden.

Fjellet bærer håpet i seg,

Og er et fast landemerke

For alle tider.

BORT

Det er ikke nødvendig

Å reise bort

For å se hva vi har.

Vi reiser som fugler i livet.

Vi vil bort fra de hvitmalte hus

Til varme strender.

Vi reiser bort for å finne oss selv.

Det er nye tider i gatelys

Og fullmåne.

Vi vil bort til andre siden.

Bort med bøkene og avisene.

Vi trenger å snakke sammen.

ROM

Vi har våre rom, og sjeler flytter.

Vi flyr fra sted til sted

I tanker og ord.

Alle som er, vil stige en dag

Mot høyere rom,

Til en kongesal.

Vi strekker oss mot tiden

Som kommer imot oss med nye rom,

Hvor vi kan flytte inn.

Og opp av havet stiger en stjerne

Som fyller jorden

Og bærer oss frem.

Og dører står åpne og venter

I gåtenes paradis,

Der vi skal få bo og leve

Til tiden tar oss med.

JUL

Vi kunne ikke finne julen.

Vi hørte klokker innenfra, men julens jul var borte.

Vi så ikke lyset, som langsomt gikk forbi

Med barnet i sine armer.

De vise menn hadde ingen lykter,

Men ventet til tiden kom.

Julens jul er overalt.

Som en edel frukt blir den servert

I land etter land.

Som en stjerne ruller den over jorden,

Og blir sett og hørt.

Vi hører julens ekko i fjellene.

Et ord lyser iblant oss,

Og følger oss på veien

Til Det hellige landet.

ET ØNSKE

Jeg brenner etter å se et kraftig lys

Som viser veien til ordene

Som åpner og lukker for visdom.

Jeg ønsker dype ord av kjærlighet,

Som utfyller min lengsel

Å se inn i fremtiden.

Jeg ønsker et sted å lytte til din stemme

Fra evighet,

Der alle lyser i et forvandlet liv.

Jeg ønsker at mine lepper må åpnes,

Så jeg kan synge en dag

En ny sang.

VÅR

Med begge føttene på jorden

Kjenner jeg jubelen i kløverenga,

Og ser kronblad løfte seg

Som en deilig brud.

Våren suser stille,

Som musikk fra en blå brønn,

Og kommer til oss med rike gaver.

Med en vakker kjole danser bruden

Over golvet vårt.

Jeg kjenner våren bølger imot meg

Og gir et forelsket blikk,

Og fyller meg med lengsel, som

Å ta og føle, kjenne og smake.

Alt blir liksom åpenbart med vårens glade latter.

Og min sjel hviler i en blomstereng.

Våren har alle dører på vidt gap.

Og jeg kan stige inn med bare føtter

Og fylle mitt beger med visdom

Og kjærlighet.  

BILDE

Et bilde av lys

I malerens hånd.

Et liv åpner dører

Og skaper fred på vår jord.

Fjernt synger maleren

Om alt som er gitt oss:

Farger og former, ånd og lys.

Vi har en lengsel å se.

Og vi elsker landskapet.

Vi elsker musikken og strengeleken.

Vi elsker å høre til.

Maleren bærer oss inn i sitt rom

Og fyller oss med lys

Og skriver våre navn på pannen

Som et tegn,

Og åpner våre øyner mot en ny horisont

Som sprenger alle grenser.

VÅR STEMME

Vår stemme blandes med andre stemmer,

Våre ord blir til sus i vinden

Som lusker i greinene, og feier stien

Til vårt nye hjem.

Stemmen blekner i solen, og mørkner

Som en kveld om høsten,

Mens navnløse åpner sine rom på hotellet.

Vi bærer våre stemmer til vi sovner,

Og fyller våre kar med vin.

Etter vinter og vår, er det sommer

I land etter land på jord.

Vår stemme høres i koret,

Og de navnløse synger med.

Men uten din stemme, som lyser,

Er vi et ørkentre.

STILLE

Vær stille, hør. Tiden banker på.

Tiden kommer til oss,

Og vinduet er åpent mot sør.

Stillhet foran speilet.

Du mediterer over en tanke.

Ord kommer strømmende inn.

Som kjærlighet kommer lyset til oss,

Og kysser vår panne.

Vi er ikke alene. Vi lever sammen

Med tiden. Vi ser

Spor av ånd i rommet.

Stillheten favner oss.

Vi trenger å være stille.

Så hører vi en vind i det fjerne.

Vi åpner en dør for natten,

Og en pilegrim banker på.

Rommet er stille,

Mesteren går på jorden

Og deler ut vann og brød.

Det er et symbol på livet.

Det lyser i ord på veien

Mot den gylne port.

Himmelen har tusen stjerner

Som danser og synger om tidevann,

Til stillheten favner oss.

NAVN

Min elskede er ikke uten navn.

Med fremtidens farger åpner hun dører,

Og gløder av liv og ånd.

Jeg hører fra andre siden av havet

Et navn som er skrevet i gull.

Det er min fremtid, mitt tempel

I soloppgangens skjønne land.

FJERNT

Stjernene ligger fjernt og lyser,

Skyer trekker av mot vest.

Fugler hjelper grannen, Peder,

Med å ete brød og kjeks.

Fjernt fra alle hav går Dampen.

Vesle Kari brenner bål.

I et hus ved Sognefjorden

Lyser stua til han Pål.

Hesten knegger. Det er morgen.

Det er vinter, snø og is.

Stjerner glitrer over bakken.

Bjørnen sover i sitt hi.

Vinteren er lang og snøtung.

Våren synger. Heggen ler.

Gurimor har fått en kjærest

Lamme går og blinde ser.

LENGSEL

Har du lengsel til havet, Rebekka?

Kom i båten min.

La oss reise over dammen, til Junaiten.

Amerika åpner porten til alle

Som vil komme inn.

De norske i Midtvesten bygger landet,

Og lever i fattigdom og sult.

Men en dag skal prærien blomstre.

Kom til Chicago, så møtes vi der.

Har du lengsel til Amerika, litt feber?

Så skal vi finne tonen under samme tak.

Du er ung, og jeg er vakker, Rebekka.

Kjærlighet gjør blind, for den som tror.

Så er du min for alltid, når du kommer.

Og jeg vil alltid være din.

En morgensol.

 

Sigve Lauvaas

TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 33-36 (2012)

KYSTLANDSKAP

LYS

Snart er lyset slukket.

Lyset er dempet nå.

Snart vil alle barn bruke briller.

Menneskene vil se mer.

Jeg tror spesialbriller blir mote,

Så alle kan tenke klart.

Lys er bedre enn halvmørke,

Dag er bedre enn natt.

Hvordan kan vi ellers finne veien?

Lyset må være i samme båt som oss.

Det er viktig med følge,

Så vi ikke går oss vill.

Lyset er en hånd, et hjerte som banker

For den ene - hvert sekund,

Så lenge det heter tid på jord.

SLUTTE

Jeg tenker ikke å slutte nå.

Å skrive er en del av mitt liv.

Mens kreftene holder, og jeg kan se,

Er ordene mine hjelpere

Fra dag til dag.

Jeg kan ikke slutte å knirke på papiret,

Åpne bøker, male bilder, være til

Som en levende plante.

Jeg har en sjel som driver meg

Til å jafse omkring i landskapet,

Og fylle mine tomme kar.

Jeg kan ikke slutte å reise nå.

Det kommer stadig nye tog.

Jeg hviler, og lytter etter nye signaler

Fra en ukjente planet.

VIND

Lyse og lette

Kommer snøfugler med vinden.

Det hopper og spretter

Når haglskuren treffer,

Og alle har fri.

Moren elter brød,

Og far leser avisen.

Slik har det alltid vært,

Og slik vil det bli.

Vinden trekker oss som strikk.

Og vi er ikke tynget

Av mismot og sorg, men er glade,

Og synger og drømmer

Om kjærlighet.

Av alt jeg gir,

Er mine brennende hender

Det beste.

Men livets hjerte er krysantemum

For den vingeløse.

Vinden ruller hvite tepper

På jorden.

Og vinteren suser i trær

Med dobbel dose.

Og sokkene er av ull

Til skjønnheten er smeltet,

Og en ny skjønnhet stråler frem.

GALLERI

Plutselig kommer huset opp.

Hus reiser seg, tett i tett,

Og far måker snø.

Plutselig er våren her.

Og alt som eksisterer vises frem

I naturens galleri.

TOMME HENDER

Jeg går med tomme hender

Og hører ingen pust.

Alle spor er hvisket ut.

Hun er en stjerne i det blå,

Og jorden er min beste venn,

Som gir meg brød.

Hun ruslet som en flamme,

Med rosenrøde kinn.

Så var det slutt.

Jeg danset med en dame

Og tviholdt på hennes garn,

Før isen brast.

Nå har jeg ingenting igjen.

En dronning er gått bort,

Av kjærlighet.

Min ensomhet forteller alt.

Jeg faller, faller som en frukt

I hagen min.

KJÆRLIGHET

Derfor tror jeg kjærlighet er en vei

Alle kan gå.

Å adlyde ordene, åpner veien frem.

Og øynene ser,

Og munnen nynner enkel musikk

Til konglene detter ned

På stien til de levendes land.

Derfor er kjærligheten en velsmakende makt

Når henne eller han finner tonen,

Og kan følge sitt hjerte.

JEG TROR

Jeg tror på kjærligheten.

Den kommer og går.

Den blusser opp, og legger seg

Som snø i landskapet.

Jeg tror det nytter å vende tilbake,

Der lyset lever

Og de gylne strålene gir nytt liv.

Jeg tror på brødunderet, og kjærlighet

Uten grenser.

Om hendene er tomme, kan de fylles

Av fryd og glede

Når våren bryter frem.

Jeg tror det du sa.

Og du viste at du elsket meg

Av et rent hjerte.

Det er kjærlighet som varer,

Som mahogni og ibenholt.

Og det synes over hele jorden.

GULL

Du er gull i mine øyne.

Og jeg hvisker til deg om kvelden:

Hvem har skapt din skjønnhet

Og gjort deg til en engel?

Fra fjerne kyster kom du

Med gullkors rundt halsen,

Og vekket min lengsel.

Med gavmilde ord spredte du blomster

Og forvandlet mitt tunge sinn.

Ditt ansikt lyste som stjerner imot meg

Og åpnet en stengt og vanskelig grind.

Nå er gullet blitt hellig mat på jorden.

Og du er min elskede fra verdens ende.

Sigve Lauvaas 

TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 30-32 (2012)

SVALER REISER MOT SØR

KLOKKENE

Hør klokkene ringer til julefred

Over hele jorden.

Klokkene ringer for deg og meg

Som har funnet barnet.

Ja, ring alle klokker på jorden vår,

For barnet er født.

En konge skal stige fra Sion,

Og komme igjen.

Hør klokkene ringer for barnet og Gud,

Fra morgengry til morgengry,

Til en fattig og nedtrødd jord.

Klokkene ringer i dag, som i går,

Og nå er det aftenstid.

Barn og voksne samles til julefest

Ved stallen i Betlehem,

Og englene synger glade i kor,

Og velsigner Israel.

LANDSKAP

Gå inn i ditt landskap

Og lek i skjønnhetens lyse rom.

Trekk pusten ved fjell og fjord,

Og under palmegreiner.

Se all naturens himmelprakt.

Og her er jeg, og her er du,

Med et hjerte for rosene, og barnet,

Og alt som lever og gror.

Gå inn i parkens paradis,

Og ro på de åpne sjøer.

Poppelen skygger for vær og vind,

Og du er den skjønne svane.

All ære og makt tilhører Gud.

Vårt landskap er smykket med lauv og lyng.

Men du er den største gave.

UNDRES

Jeg undres på universiteter

Som ikke har tid til å forske.

Kloke mennesker sløves som strå 

Når høsten kommer.

Jeg undres på fødsel og død,

Og alt som er, og har vært.

Men ingenting blir det samme igjen

Når stormklokkene ringer.

Jeg undres på Jonas i hvalens buk,

Og Daniel hos løvene.

Men under skjer også i dag.

Gud er aldri langt borte fra oss.

Han som gjorde vann til vin, kan mer.

Jeg undres på livet fra A til Å,

Og speider fra høye vidder.

Jeg vandrer i skjul, men finner frem

Til Israels golde landskap.

MINE FJELL

Mine fjell er hvite,

Og ligger som en mur i horisonten.

Mine fjell er faste, med tårn.

Som varder lyser mine fjell

Fra sør til nord.

Mine fjell er høye hus

Som verden aldri har sett.

Og hagen blomstrer og bærer frukt

I tusen fold.

Jeg hører sildrebekken tidlig vår,

Og fuglene kommer tilbake,

Og bonden sår.

Og fjellet lyser fra himmelrand,

Og bærer bud om forvandlingen

Med den gamle og nye vin. 

GRÅT

Når trærne gråter,

Og fjellet gråter,

Da gråter menneskene

Og tenker på sommer og sol.

Alltid gråter noen,

I sorg eller i glede.

Himmelen gråter for alle,

Og sender oss gråblå skyer.

Ansiktet gråter på veien

Og forteller sitt hjerte til oss.

Jeg møter en gråtende kvinne,

En flyktning uten navn.

BÅT

Det glir en båt i vannet,

På vei mot en ødslig strand.

Lengselen driver mens årene går.

I kveld vil mannen ro.

Huset på Knatten er tom og kald,

Men lyser i måneskinn.

Og ansiktet ditt skal lyse.

Båten har funnet feste,

Og skysskaren løfter sin hatt.

Velsignet er du som er hjemme,

Velsignet er hund og katt.

Nøkkelen passer til låsen, og døren glir opp.

Bildet på veggen skal henge.

Velsignet er søsken i stjernespill,

Og mor og far, og alle som lyser i landet.

Båten og stjernene glir i ett,

Og natten har kuppel på.

Den gamle har minner som aldri dør,

Om livet på Espevær.

Sigve Lauvaas

TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 24-29 (2012)

                                                                            HAVØRN VED SMØLA

BLÅ BLOMST

Jeg går til den blå blomsten.

Det er en himmelblomst med vinger,

En engel her på jord.

Med blomsten i mine armer

Nyter jeg hver dag og stund.

Og i den andre heimen

Vil jeg bygge et slott for to.

Jeg plukker en blomst i fjellet,

Et bilde på kjæresten min.

En blomst er den største gave

Som noen kan få, og gi.

Å eie en blå blomst i livet

Er mer enn en gyllen ring.

Blomsten har munn og øyner,

Og stråler av kjærlighet.

ORD

Det rører ved mitt hjerte,

Og setter min sjel i brann,

Når ordet om barnet nevnes,

Og navnet blir mer enn navn.

Jeg har så lyst til å synge,

Men stemmen har ingen kraft.

Mitt hjerte er fylt til randen

Av ordet som lyser klart.

Ord som jeg skriver kan tolkes

Til tusen språk på jord,

Fra en ny generasjon skal det lyse

En stjerne i mine spor.

La ordene bli til fakler,

Og blomster av mange slag.

Så kan vi måle kjærlighet

Og elske med den kraft vi har.


BILDE

Et usynlig bilde har vi med oss

Som lyser og gir et svar.

Med tanker og ord forstår vi

At bilde er mor og far.

Vi har en arv i bildet

Som lyser og spiller i dur.

Som små ble vi født til verden,

Komponert av en far og mor.

Og bildet skal følge på veien,

Et bilde av stjerner og Gud.

Vi lyser som himmelstråler

I åker og eng på jord.

Usynlige bilder i hjertet

Skal følge oss hvor vi går.

Et minne om barndomshjemmet,

Og søsken og mor og far,

FLYTTE

Som sneglen flytter huset sitt

Skal vi flytte fra vår jord.

Vi flytter hele livet, og setter nye spor.

Som årene blir mange,

Blir flyttedagen kjent.

Og små og store kommer

Med stjernelyset tent.

Og huset fyllest med venner,

Og slekt av mange slag.

Så spiser vi et måltid

For den som har flyttedag.

Vi flytter huset langsomt,

Som kreftene strekker til.

Og vi har bildet med oss

Til Herren gir oss fri.

HAV

Havet renner, tiden renner.

Under alle føtter renner en elv.

Det er grunnvannet.

Ved solnedgang renner havet mot land,

Og så trekker det seg tilbake

Under en mørk frakk.

Havet vandrer fra pol til pol

Med undersjøiske strømmer,

Og gir oss et kjærkomment møte.

Fra vinduet ser jeg havet i all sin prakt.

Det kommer imot oss

Som tiden, og kjærligheten.

GLADE

Vi er glade time etter time,

Etter å ha lest boken.

Vi er glade for inngang og utgang.

I livet finnes en masse porter,

Og mennesker står i kø.

I avisbua er det deadline på stoff som skal med,

Og gudsreporteren får ikke slippe til.

Det er fare for snø,

Og alle har nok med sitt.

Vi er glade for å møte kilden, se virkeligheten,

Og bli inspirert til å hjelpe

Våre brødre og søstre.

Vi nevner et navn som kan redde nøden.

Det er all right i Amerika.

Men ikke overalt kan en be for syke.

Vi er glade for å høre til,

Og kjenne varmen fra noen der ute

Som lever et forvandlet liv

STEMMER

Fortauer er nakne om natten.

Stemmer lusker rundt.

Storbyen mumler og sover

Under nymåneskinn.

Rart dette landet med stemmer

Som skiller seg ut med oss.

Det roper en prest i natten,

Og munnen er fylt med ord.

Prekestolen for alle

Er et godt instrument i dag.

Lytt til den vennlige stemme

Og kjemp for den gode sak.

Spill fra det høye tempel,

Med fele, fløyte, og flygel.

La englene komme med lys og fred,

Og løft ditt hjerte mot Sion.

TIDEN GÅR

Tiden går og går.

Og en dag banker den på.

Tiden preger oss natt og dag.

Vi sitter i speilet med rynker

Og bøyer oss frem.

Tiden har gitt oss ansikt og håp.

Tiden går over alle fjell,

Og kommer til min stue nå.

Vi sitter i rommet, som venn til venn,

Med løfte om daglig brød.

Vi gir hverandre hånden

Til takk for reisen her.

Så skriver vi navn i en minnebok,

Og maler en frodig vår.

LYS

Har du lys

I ditt hjerte, i øynene,

I din sjel?

Har du varme i dine hender?

Så gi det videre

Gratis.

Har du et ord om glede

Og kjærlighet?

Så er du rik som Salomo.

Og du kan gi det videre

Til søster og bror.

Har du visdom?

Så lyser du i mørket

Til verdens ende.

Så kan du gi lys til andre

Som lengter å se.

TRØST

Trøst, trøst mitt folk.

Legg hendene på murene.

Trøst Jerusalem.

Trøst folk fra alle nasjoner

Som holder sitt hus rent.

Tal vennlig til Jerusalem.

Gi ditt hjerte til mitt folk

Som blør.

Knytt blomster til de sørgende,

Plant trær for fremtiden,

Og gi deg selv gratis

Til innhøstingen i Samaria.

Trøst de som gråter

Og ikke kjenner dine ord.

Trøst de som flakker i ørkenlandet

Og søker kilden.

La de oppleve ditt ansikt, Gud.

BLOMST

Stille kommer blomsten opp av jorden.

Blomster går stille, med grønne stilker

Som strekker sitt hode,

Og bøyer seg ned

Når regnet kommer.

Blomsten lukker seg sammen, stille,

Når natten banker på.

Og du er en blomst i mitt hus

Med åpne øyne som taler

Som en frodig sol i hjerte og sinn.

Stille kommer blomsten, og lukker opp,

Så jeg aner dybden av kraften og styrken

Som bor i et menneske.

Det er et under at vi lever,

Og at vi kan oppleve alt dette,

Som er et mysterium fra Paradis.

ORD

Bare et ord.

Det er så rart med ord som lever.
Jeg famler litt i mørket, og skriver et navn.

Ordene kommer i store flokker

Og lyser på verandaen.

Det er bare å velge.

Ord kan være stormfulle som havfugler,

Eller varme og håpefulle

Som små barn.

Bare ord er ord, selv om de lyser

Som bilder på veggen,

Og driver oss til store gjerninger.

Ordene blir en viktig del av vårt liv,

Som reiser seg fra jorden

Som en blomst, og en stjerne.

Sigve Lauvaas

  

TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 22-23 (2012)

KLOKKER KIMER

KLOKKER

Lyset i ditt ansikt

Og varme hender på jord

Løfter sjelen til et kronblad,

Mens englene synger i kor.

Klokkene kimer fra tårnet

Og toner i alle land.

Nå er det født oss en frelser.

Og Jesus er hans navn.

Dører og porter blir åpnet

For lyset som kom til jord.

Det kimer i alle grender

Av profetiske jubelord.

Lys ifra himmelrommet

Stråler til alle ned,

Og synger i hjertebjeller

Til signing og julefred.

KILDE

Kilden som aldri går tom

Lyser over oss alle.

Kilden stråler fra himmelen

Som tusen på tusen stjerner.

Kilden av ånd gir krefter

Og holder liv i sjelen,

Og vekker den som sover

Til en ny og herlig morgen.

Kilden er større enn verden,

Og lyser fra evigheten.

Alt som er hellig skal leve

Som ordet fra Guds tempel. 

Kilden er usynlig, men lyser i ditt ansikt.

Den som er født i ånd kan se,

Og fryde seg i Herren.

TILBAKE

Vi velger å reise tilbake

Til gullalderdrømmen.

Vi lengter å se det skapte

Med nye og friske øyner.

Vi klatrer i verdens stiger,

Og vagler i høye søyler.

Vi ser etter spor i sanden,

Og lengter etter tiden før oss.

Vi vil tilbake til edens hage,

Til tiden med prakt og fylde.

Vi ser etter en hellig stjerne

Som lyser, og viser vei.

VINDUSPLASS

Har du vindusplass på toget,

Kan du se i film, naturen.

Svirr, så er du trygt der fremme,

Med en drøm. - Jeg kommer siden.

Hjemmefra og hit er skinner.

Toget suser gjennom verden.

Dunkle skyer, sol og glitter,

Følger med i vandringstiden.

Har du vindusplass i hjertet,

Kan du se i mørke natten,

Følge stjernen helt til stallen,

Møte barnet mens det ammer.

Alle trenger vindusplass i livet,

Mens vi reiser imot målet.

Vi må kjenne at vi følger

Davidsstjernen, himmelskipet,

Til en trygg og fredfull havn.

Hør signalet. Toget tuter.

Og vi ser Jerusalem.

Sigve Lauvaas

TIDEN KOMMER TIL OSS - Side 17-21 (2012)

SNØ PÅ TOPPEN AV FJELLET

DU

Du kom fra det underlige landet

Med seil,

Og møtte meg i skyggen av trærne

Ved Hvittingfoss.

Du grep meg med ord og øyner.

Ditt ansikt vil prege mitt liv.

Nå sitter jeg her ved grinden

Og venter.

Du var som en fiskerkone.

Du lyste på alle hav.

Jeg bærer ditt bilde i hjerte og sinn.

Du gav meg din kjærlighet.

Velsignet er navnet ditt på jord.

Min engel er hellig og ren.

Hver morgen møter du meg igjen,

Og gir meg din hånd.

LYS

Jordiske lys langs veien, båter på alle hav,

Tårn som strekker seg over alt,

Kommer til meg en dag.

Hva skal jeg med alle lys i kveld,

Her i mitt kalde rom?

Jeg trenger vel ikke medlidenhet?

Jeg trenger et levende ord.

La lyset komme inn i mitt hus.

Gi meg en hellig stund.

Se, jeg er gammel, og uten last,

Dog ikke uten synd.

Klokkene klinger for julefred,

Og samler oss rundt et bord.

Nå synger alle om Jesum Krist,

Vår konge, herre og bror.

KOM UT

Kom ut til virkeligheten,

Og gå gatelangs i mørke netter,

Og kjenn atmosfæren

Når solen bryter frem.

Kom ut til livet i byen,

Og kjenn på kroppen solregn og vind.

La øynene springe rundt alle tak,

Og finn deg en benk i parken

Før høsten setter inn.

Kom ut i den grå hverdag,

Og bli med til markedsplassen.

Finn deg et hjørne i livet

Du kan ha for deg selv.

Kom ut til tankebålet.

Se alle ord som brenner og støver ned.

La vingene favne folk og land.

La visdommen vokse som korn

Til høsten kaller oss.

HVITE FJELL

Finner tilbake til hvite fjell

Når snøen har lagt seg.

Og jeg legger meg på et laken,

Skinnende ren.

Drar i snoren, og er ferdig for en ny dag

I sporet av de som gikk foran.

Jeg går Melkeveien, og planlegger

Neste fjell.

Hvite fjell lyser inn i mitt hjerte.

Jeg ser alt som lyser i verden.

Hus, stjerner og barn lyser.

Men jeg lyser mest for andre

Som ser.

HVITE FENNER

Da jeg var liten

Hadde vi hvite fenner, og snøhus

Uten dør og vindu.

Jeg boret meg inn i hvite fenner,

Og skapte mitt eget slott

Med levende lys.

Jeg hadde flagg og mat i snøen,

Som kom som et drev.

Og jeg ble aldri redd.

Selv når minusgradene krøp i kjelleren

Hadde jeg godt håp om en ny vinter

Med spor, og hvite fenner.

SKRIV

Snøen skriver, regn og hagl skriver,

Barn skriver.

Alle som elsker skriver.

Det er godt å skrive fra seg, fra hjerte til hjerte,

Som til en god venn som forstår

Vinteren varer ikke evig.

Skriv med usynlig blekk, skriv et navn,

Helt til personen dukker opp

Så du kan gi et kyss.

Ja, det er bedre å få en ring

Før vinteren, enn et kravbrev i posten.

Alle som bryr seg, skriver, og lærer om form og farge,

Og veier sine ord som egg.

Ja, om et skall gikk i stykker, så er vi glade

Som fikk se, og kjenne varmen.

Vi skriver med våre liv, side opp, side ned,

Til vi er frosne, og går over isen

Til en ny virkelighet.

DET NØDVENDIGE

Å være

Den en egentlig er,

Kan løse mange konflikter

Og skape tillit og håp.

Det nødvendige er

Å ha et navn å kjennes ved.

Det er som en spore til gull

I fjellet.

Tiden trenger oss

På sitt rennebrett, som går og går

Som tynne segl

Over bølgehav.

Å være en forsiktig optimist,

Oppfatter mange med skepsis

Før de ser det nødvendige

I å være seg selv.

SNØ

Snø i gatene, i lampeskinn, i luften

Som virvler i glede over byen

Som våkner til.

Vinterlandet er godt forberedt.

Bjørnen er gått i hi,

Og alt som kan krype og gå

Lager spor i snøen.

Og når huset snør ned

Blir støvlene lange.

Og skituren til Afrika blir som et bad

I tropenetter.

Vi tenger alle sol og varme.

Snøen kommer til oss som et teppe

Med diamanter og gull.

Og vi kan lage ringer, og skrive vårt liv.

TIDEN

Tiden strekker ut sine lange hender

Og favner oss, og stryker oss mildt

Til vi skjønner at vi er knyttet med faste bånd

I tusen år.

Vårt liv er i tiden, som en båt på havet.

Og uten tidens rom, er vi en isolert skapning,

Uten håp.

Vi lever i tidens verden

Med strenger for en høyere himmel.

Og alt som farger jorden tar vi med

Til neste vår.

Tidens hjul svinger, og gir oss grenser

For bjørk og lyng,

Mens fjellet roper i sky

Med kraterbål.

SANG

Rommet er fylt av sang

I bekker som fosser i fjell

Og hilser velkommen til en levende vår.

Og sangen toner fra topp til topp,

I solglans og fargespill.

Og fennene ruller fra fjell til hav

I bekker og stryk.

Og isen går, og varmen kryper i grønne blad.

Og jorden spretter i tusenfryd,

Og prestekrage og klokkelyng.

Og jorden synger fra tidlig til sent,

Mens ungjenter leker med brudestas,

Og tror på vår.

Sigve Lauvaas